Julepålegget er en gammel mattradisjon som nekter å dø. Hele åtte av ti nordmenn bruker sylte eller rull i jula. Og overraskende nok lager faktisk 40 prosent av oss vår egen rull eller sylte.

Verken sying av rull, pressing av sylte eller ovnsbaking av postei er kunster som har gått av moten.

- Julepålegget er dermed en av de virkelig levende mattradisjonene vi har her til lands. Selv om vi tar det stadig mer lettvint sånn til hverdags, kan nordmenn tydeligvis fortsatt kjøkkenkunstene sine, sier informasjonsleder Maria Sundal i Opplysningskontoret for kjøtt. Hun er overrasket over hvor mange som går til innkjøp av slagside, rulleskinn, kjøtt og krydder for å lage sitt eget julepålegg, men tror forklaringen ligger i et ønske om en god, gammeldags jul.

Ikke vanskelig
- I jula hegner vi om tradisjonene, og det skal gjerne lukte jul i huset. Sylte og rull er også populære gaver til jul, og da skal den helst være hjemmelaget. 12 prosent av oss sier at de får slikt julepålegg i gave. Og det er jo faktisk ikke så vanskelig å lage verken lammerull eller sylte, sier Sundal.

Hun opplyser at sylte og lammerull er særlig utbredt i Nord-Norge, Midt-Norge og det østre Østlandet.

- Kjært barn har mange navn, og sylte kalles både sylteflesk, ribberull, sylterull, fleskerull og persesylte, sier Sundal.


Sylteflesk er buklist som kokes, krydres og brettes i to, før den legges i press. Ribberull, sylterull og fleskerull er buklist som deles i flere lag med krydder imellom. Den rulles så sammen og surres før koking. Persesylte er det samme som hodesylte, altså den tradisjonelle, gode gammeldagse sylta som vi nå finner i butikkene, forteller hun.

 

Kilde; OFK - 09.03.2004


Fra borgeskapet
Både lammerull og okserull ble tidligere ofte kalt rullepølse. I dagligtale brukes betegnelsen fortsatt mange steder, og da mener en som oftest det ene av de to slagene, alt etter hva som er mest vanlig der en kommer fra.

- Rullepølse hørte ikke med til det gamle bondekostholdet, men kom inn i norsk matkultur litt om litt etter påvirkning fra embetsmanns- og borgerskapskulturen, sier Sundal. Også posteier og pateer kom med borgerskapet, og er fortsatt populært julepålegg. I dag bruker halvparten av alle nordmenn pateer eller posteier til jul.


Men dette er det færre som lager selv. 77 prosent kjøper slikt ferdig. Pateer og posteier er mest utbredt i Midt-Norge, det østre Østlandet og Oslo, sier Sundal.