Å smake på øl er som med de fleste ting her i livet; øvelse gjør mester. For mange er det uvant å snuse, smatte og smake på ølet, men når du først har begynt er det vanskelig å stoppe. Det er en spennende verden å bevege seg inn i - øl inneholder over 800 ulike smakskomponenter, det sier seg selv at det tar litt tid å bli kjent med noen av dem. Smak og behag kan og bør alltid diskuteres. Når det er sagt, skal vi ikke glemme det viktigste – å kose oss med ølet! Når vi skal smake på ølet, finnes det en liten huskeliste – Her er Ringnes Ølsenters Sigrid Strætkvern sin guide som kalles ”De 7 S'er”.

1. Skjenke 
Øl skal alltid skjenkes så du får skum i glasset. Det er ulik teknikk avhengig av glass, en hovedregel er at ølet skal skjenkes jevnt og rolig midt i glasset, og ikke lures ned langs kanten, da mister vi skumtoppen. I høye smale glass danner det seg lett mye skum, da skjenker du først 4-6 cl og lar skummet synke litt, før du skjenker resten av ølet jevnt og rolig og "hever" skumtoppen.

Kraftige komplekse øl skjenkes som "raus konjakk" i glass med stor klokke. Skjenk midt i glasset, beregn rundt 10 cl for kraftig humlet IPA til ost og 6-8 cl for øl som imperial stout / sjokolade stout.

Hveteøl skal skjenkes i to runder. Glasset skal gjerne være høyt og gå litt sammen mot toppen. Start med å holde glasset skrått under skjenkingen.  Rett opp glasset underveis så du får en fin skumtopp på ølet. Mens det fremdeles er litt igjen i flasken roterer man litt på den for få med seg resten av bunnfallet (gjæren), som helles i til slutt. 

2. Se
Alt øl med unntak av ufiltrerte øl, skal være klare. Fargene kan gå fra det helt lyse til mørk og kobberrødt mot det sorte. Fargen forteller oss noe om smaken vi kan forvente.

3. Slynge
Slynge glasset for å frigjøre aromaer i ølet. Det er over 800 ulike smaks- og aromakomponenter i øl.

4. Snuse
Lukte på ølet. Særlig fruktigheten i ølet vi kjenner. Lukter det malt? Frukt? Nøtter? Blomster? Treverk? Bittert? Søtt? Overgjæret øl har som regel ”mer direkte nese” og større duft-intensitet enn undergjæret øl.

5. Smake
La ølet rulle i munnen. Sødme kjenner vi lengst fremme på tungen, mens reseptorene for salt og syrlig ligger lenger bak på siden av tungen og bakover mot kjeven. Fruktigheten og fylde kjenner mange som en "bred" følelse i munnen, på tungen og den kommer ekstra godt frem om vi også trekker inn litt luft gjennom munnen. Alkoholstyrken bidrar til smak og fylde. Kullsyren gir følelse av struktur og friskhet, en fysisk opplevelse av perling i munnen. Bitterheten kjenner vi noe oppe i ganen og lengst bak i svelget.

6. Svelge
Øl skal svelges, ikke spyttes ut! For virkelig å få hele bildet av bitterheten i ølet må ølet svelges. Bitterheten fra humlen er ølets mest strukturgivende element og er en viktig motspiller til sødmen i ølet. Det er en kunst å dosere riktig mengde.

7. Skåle
Øl er vennedannende og inneholder konversasjonsmiddel. Smak litt på den setningen! I ettersmaken ligger mersmaken, sier vi gjerne.
For mer enn 1000 år siden var kornet ansett som hellig og derfor skålte man i øl og drakk til ære for gudene. Med Olav Tryggvason kom påbudet om å brygge øl til jul, invitere til drikkelag og skåle til ære for Jesus, Maria, kongen og biskopen. Fra gammelt av ble det å være beruset ansett som å vise religiøs ærefrykt – man hadde kontakt med gudene. Denne troen holdt seg til langt opp i middelalderen og ble et problem for presteskapet. Med reformasjonen tok derfor skålingen ny form. Man utelot religionen og skålte heller for hverandres helse – med unntak av oss i Skandinavia som tok i bruk ordet skål fra drikkekaret.

BEER IS THE PROOF THAT GOD LOVES US AND WANT US TO BE HAPPY.
(BENJAMIN FRANKLIN)

Vi er alle forskjellige og har ulik preferanse hva gjelder smak. Det aller viktigste er å prøve seg frem selv og gjerne diskutere med gode venner. Ringnes har utviklet smakssymboler som benyttes på emballasjen for alle sine alle sine øl, slik at det skal bli enklere å velge øl.

Kilde: Sigrid Strætkvern, Ringnes Ølsenter