1. Sødme
Ølets sødme kommer fra ingrediensen malt. Til ulike typer øl benyttes ulike typer og kombinasjoner av pilsnermalt, bayermalt, karamellmalt og fargemalt. Juleøl er brygget med ekstra mye malt per liter vann og med store mengder spesialmalt, som gir både sterkt og kraftig øl. Sødmen fra malt oppleves sødmefullt i munnen, på samme måte som en kokt gulrot vil. Maltsukker som ikke gjæren har omdannet til alkohol vil forsterke ølets grad av sødme.

3. Bitterhet
Ølets bitterhet får vi først og fremst fra humle. Humle er ølets krydder og vi skiller mellom to hovedtyper; bitterhumle og aromahumle. Uten humle eller andre urter som gir bitterhet, vil ølet bli for søtt og mektig. Store mengder røstet malt kan også gi en bitterkarakter mot brent mokka, til ølet. Bitterhet gir ølet struktur og er i tillegg til alkohol viktig for å rense munnen for fett når vi drikker øl til mat.

2. Fruktighet
Ølets fruktighet kommer fra gjær og gjæringsaromaer (estere). Øl kan grovt deles inn i undergjæret og overgjæret øl. Overgjærede øl utvikler som regel langt mer fruktighet (flere estere) enn undergjæret øl. Derfor vil smaken variere stort mellom de forskjellige ølsorter. Fruktigheten kan gå i ulike retninger, for eksempel, nøtter, gress, strå, forskjellig frukt, krydder, bær, jord, ull osv. I tillegg til bruk av gjær, kan øl også brygges med ulike bær og urter som setter smak og aroma på ølet.

4. Kullsyre
Kullsyreinnholdet kan variere blant de forskjellige øltypene, men er uansett med på å gi ølet friskhet. Jo mer kullsyre, desto friskere vil ølet oppleves. Kullsyre renser også munnen etter fett og er en viktig komponent for at ølet ikke skal virke ufriskt, tungt og slapt.

5. Alkoholstyrke
Alkohol bidrar til ølets fylde og har også den fine funksjonen at det renser munnen for fett. Øl med alkohol over 10 % kan lett domineres av høyere alkoholer og krever ekstra mye sødme. Øl som holder rundt 6-7 % er ofte lettest å matche til mat.

Temperatur ved servering
Temperaturen på ølet har betydning for hvor intens aromaen og smaken oppfattes. Vi drikker ofte ølet kaldt rett fra kjøleskapet – det er ingen feil i det. Et lyst, kaldt øl er tørsteslukkende og gjør oss godt. Men øl til mat fortjener en høyere temperatur og slik at smaksopplevelsen kommer til rette.
Lyse, lette pilsnerøl og hveteøl til aperitiffen og forretten bør holde 6-8 grader. (I kjøleskap er det gjerne rundt 4 grader).
Jo mørkere og sterkere et øl er, jo høyere serveringstemperatur kan du velge.
Bayer, mørk lager, ale og stout bør serveres mellom 8-12 grader til mat.
Enda mer komplekse øl som bokkøl, sjokoladestouts, porter og indian pale ale kan gjerne holde 14 -16 grader.

Valg av ølglass
Et RENT ølglass er alltid den viktigste reglen ved valg av glass. Fett er ølets verste fiende. Ølglass skal vaskes for hånd i varmt vann med egen oppvaskbørste kun for glass, bruk gjerne Zalo og skyll godt. Lufttørres. Glassene må ikke vaskes i oppvaskmaskin sammen med annen oppvask eller brukes til melkeprodukter. Da får vi en tynn hinne på innsiden av glasset som hindrer skumdannelsen i ølet, og vi får flatt øl.
- Snevring i toppen fremhever aromaen
- Dype glass gir kraftigere skumdannelse
- Tynne glass med stor klokke anbefales til mørke, komplekse øl.
- Øl i tynne glass oppvarmes raskt og ølet kan tempereres i hånden
- Øl i tykke glass tar temperatur etter glasset.
- For øl gjelder samme regel som for vin – hvert øl sitt glass.


Les mer om HVORDAN SMAKE PÅ ØL (klikk her)

Skrevet av: Sigrid Strætkvern, Ringnes Ølsenter