Reidar Dieserud, Generalsekretær i Rakefiskens Venner, forteller her om sin kjære rakefisk:
”Nå går vi inn i sesongen for vår eneste, autentiske nasjonalrett. Lutefisk er like mye svensk som norsk og smalahoved spiser de også i Mongolia. Men rakefisken, den er vår egen ”par excellence”!
La oss innledningsvis avlive noen myter:
* Rakefisk er ikke råtten fisk. Den er fermentert, på samme måte som for eksempel roquefort og andre blåmuggoster.
* God rakefisk lukter ikke vondt. Hvor mye rakefiskduft vi vil ha, kan være en meningsutveksling mellom entusiastene. Halvor Heuch beskriver dette som komplekse aromaer som ofte kan assosieres med duften av kittmodnet ost som for eksempel moden ridderost eller Saint Paulin. Våre dagers rakefisk i de store dagligvarebutikkene er imidlertid praktisk talt luktfri.
* Rakefisk er ikke dødninghodemerket matvare – så lenge den er raket og behandlet etter tradisjonelle, godkjente forskrifter og oppskrifter.
Rakefiskens utvikling
Rakefiskens opprinnelse var som nyttig matauk for innlandsbøndene igjennom skrinne vintre. Dette ble etter hvert en lokal spesialitet i fjellbygdene, som i sin tur kom til byene som ”kultspise” for innflytterungdommen. I 1990 begynte ting å utvikle seg; den første rakefiskfestivalen ble arrangert på Fagernes. Dette ble en årlig begivenhet som etter hvert har utviklet seg til en kjempemessig folkefest. I Oslo fikk vi fra 1992 en årlig ”Rakefiskmønstring” med rakefisk fra alle kanter av landet og kåring av ”Årets Rakefisk Favoritt”. Rakefiskens Venner så dagens lys med legenden Audun Boysen som første formann, senere overtok det mat- og drikkefaglige multitalentet Halvor Heuch formannsvervet.
|
Fra storstua på Noraker gård, Aurdal i Valdres
|
Utviklingen har ikke vært problemfri. Ingen overordnet instans ville ta ansvar for rakefisken – ikke Fiskeridepartement, for dette var ikke havfisk – og ikke Landbruksdepartementet, for ikke var det kjøtt eller poteter. Kulturdepartementet kunne ha vært et alternativ, men heller ikke de kjente sin besøkelsestid. Dessuten var selve rakeprosessen innhyllet i myter og ukjente faktorer – ingen hadde gjort vitenskapelige undersøkelser og Næringsmiddeltilsynet garderte seg på alle måter for å unngå eventuelle ubehagelige overraskelser. Rakefiskens Venner nedsatte et ”Kompetanseutvalg” og gjennomførte et innledende forskningsarbeide ved Halvor Heuch og Astri Riddervold. Dette resulterte bl.a. i den omfattende boken ”Rakefisk” som kom på Teknologisk Forlag i 1999.
Trendy tradisjonsmat
Nå hører vi om stadig flere vennelag landet rundt som arrangerer sine årvisse rakefiskfester. Her har vi en utfordrer til lutefisklagene! Det pussige er jo at mens lutefisken er lutet fri for smak, er rakefisken tvert imot modnet til en fyldig, smaksrik munnfull delikatesse. Tilbehøret behøver ikke være mer enn god potet, godt smør og en klatt rømme. Alternativt flatbrød, lefse og muligens rødløk. De fleste vil velge øl og akevitt – mens noen kanskje eksperimenterer med champagne. La oss gjerne akkompagnere festligheten med et utvalg hyllestviser til rakefiskens pris; det finnes noen spesiallagede for anledningen. Vel bekomme!”
Rakefiskgalla
Nå har du sjansen til å være med på en fantastisk rakefiskopplevelse! På Holmenkollen Restaurant vil ekspertene guide deg gjennom rakefiskens spennende verden av smaker, med riktig tilbehør og drikke. Dette er populært og plassene blir fort besatt! Dersom du ønsker å delta på årets rakefiskgalla, klikk her.
Tekst og foto: Reidar Dieserud (Rakefiskens Venner)
|
