| Østers |
|
|
|
Dette ruglete, rare skjellet har blitt tillagt mange egenskaper, noen nesten magiske. Det er faktisk ikke helt uten grunn, for østersen inneholder en god del nyttige stoffer. Og så er det noe litt spennende over måten de spises på... Navn: Ostrea edulis Flat oyster, Common oyster Huître plate Auster  Østers Sesong: Hele året, men best høst, vinter og vår. Utbredelse: Ville forekomster finnes kun i grunne områder med god soloppvarming om sommeren, fra svenskegrensen til Sandnessjøen. Biologi og dyrking Flatøstersen er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge, og den er mest etterspurt i Europa. I tillegg kan du også få kjøpt den såkalte stillehavsøstersen eller dypøsters (Crassostrea gigas). Den er smalere og langstrakt og lettere å få til i oppdrett. Frem til midten av 1800-tallet var østers vanlig langs hele kysten vår, og tildels store mengder ble høstet. Siden trakk østersen seg tilbake, og den finnes nå kun i soloppvarmete poller og grunne områder nord til Trøndelag. Østersen bygger opp rogn og melke fra våren og frem mot gyting på sensommeren, men den gyter kun dersom temperaturen blir høy nok. Eggene som gytes befruktes inne i kappehulen, og larvene holder seg der den første uken før de forlater moren. Deretter er de frittsvømmende før de fester seg til underlaget og begynner et fastsittende liv. Østersyngelen produseres tradisjonelt i sol oppvarmede poller der stamskjellene gyter fritt i vannmassene og yngelen samles på forskjellige typer samlere. I dag produseres også yngel under mer kontrollerte forhold i klekkeri eller ved kombinasjon av klekkeri og poll. Skjellene dyrkes videre til salgsstørrelse i kassesystemer i sjø eller i poller.
Anvendelse
Næringsinnhold Kilde: http://www.godfisk.no/ |
|
| Sist oppdatert ( tirsdag 11. september 2007 ) |