Startside
Oppskrifter
Julematguide
Middagstips
Råvaretips
Drikketips
Menyer
Kunnskap
Opplevelser
Nisjebutikker
Mennesker
Kjøkkenutstyr
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta inspirerende mattips hver uke.



Hva skjer?

arktisk-vin-og-matfest.jpgFredag 15. februar
er det Arktisk Vin & Matfest i
Harstad!
Klikk her for flere festivaler

Informasjon
Annonse info
Kongekrabben Utskrift E-post
1.oktober er den offisielle åpningen av kongekrabbesesongen. Navnet "kongekrabbe" passer denne kjempen godt; den er gigantisk, den smaker fantastisk og den utkonkurrerer det meste annet på havbunnen. Gode grunner til å fange og spise den, med andre ord.

Navn: Paralitodes camtschaticus
Red king crab
Crabe royal
Kamschatka-Krabbe
Kongekrabbe


kongekrabbe.jpg

Sesong: Oktober-desember
Størrelse: Opptil 8 kg og skjoldlengde på 23 cm i norske farvann.

Biologi/fangst
Kongekrabben er en kaldtvannsart som i dag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra 5-400 meter, avhengig av årstiden. Kongekrabben spiser bunndyr og planter av mange slag, og børstemark og andre små muslinger er favorittmaten. Det var russiske forskere som på 60-tallet introduserte kongekrabben til Barentshavet fra Okhotskhavet på den russiske Stillehavskysten. Hensikten var å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har krabben spredd seg østover og vestover i det sørlige Barentshavet, og har trolig kommet for å bli. Kongekrabbe er en fellesressurs vi forvalter sammen med Russland. Den norske fangsten av kongekrabbe kom i gang så sent som i 1994, først som et forskningsfiske, men fra og med 2002 på kommersiell basis. Kongekrabben er en verdifull ressurs, men søkelyset rettes også mot det faktum at krabben er en introdusert art. Fra norsk side ønsker en å forhindre at den sprer seg til nye områder. Forvaltningen av krabben har derfor som et hovedmål å holde bestanden på et lavmål vest for 260  Ø (Nordkapp).

Fangstredskap
Teine.

Anvendelse
Omsettes vanligvis kokt, men også rå frossen.
Ferdig kokte kongekrabbeklør regnes av mange for en delikatesse, og kan brukes som tilbehør i varme retter eller som egne kalde retter. Den kan serveres naturell på lignende måte som andre kokte krepsdyr. Rå klør av kongekrabbe kan kokes eller gratineres og tilberedes i ulike retter på lignende måte som hummer eller kreps.

Næringsinnhold
Kjøttet av kongekrabbe er en god proteinkilde og inneholder lite fett.

(Kilde: http://www.godfisk.no/ Foto: Eiliv Leren)

Hva er hva på kongekrabben?
En kongekrabbe har to klør og 3 par ben. Et kongekrabbecluster består av skulderparti og 3 krabbeben og en krabbeklo. Det er av de øverste leddene på krabbens ben at vi får de lange fine kjøttstykkene. Kjøttet i resten av bena og klørne vil gi mindre biter.Kjøttet i skulderpartiet er litt grovere og vanskelig å få ut helt. Det er lettest å få ut etter koking og egner seg godt i retter der kjøttet likevel skal deles opp.

Bruk gjerne en saks og klipp opp skallet på to sider, da er det enkelt å ta ut kjøttet.


Koketips:
Det er mange meninger om hva som er den beste måten å koke kongekrabben på. Noen hevder at den skal koke i nøyaktig 20 minutter for å bli best, og det fungerer greit. På tross av lang koketid blir kongekrabben fast og fin i kjøttet og beholder saftigheten.

1.
Kok opp rikelig med vann og salt, 20 g salt per liter, i et stort kokekar. Legg klør og bein av kongekrabbe i det fosskokende vannet, ikke for mange av gangen da vannet fort blir avkjølt. La klørne få et raskt oppkok, deretter skal de bare trekke, det vil si holdes rett under kokepunktet. Koketiden for kongekrabbe er nøyaktig 20 minutter. Da har de har skiftet farge fra brun til klar rød oransje. La kongekrabben avkjøle i kokevannet.

2.
Klør og bein av kongekrabbe kan også kokes i en kokebuljong. Da får blir de ekstra god på smak. Og det er et faktum at de faktisk er ferdig kokt etter bare få minutter. Kok opp vann eller kokebuljong, legg i klørne og la dem koke til de skifter farge + noen minutter til, totalt mellom 5 – 10 minutter avhengig av størrelsen. Saftige og gode, men ikke den samme faste konsistensen som ved lengre koking. Ved kort koking kan kjøttet være litt vanskelige å få ut av skallet.

Den delikate sjøsmaken av kongekrabbe kler godt sødmen fra mango, som vist på bildet. Oppskrift lenger ned på siden.

3.
Skal du bruk kjøttet fra kongekrabben til ulike retter så gi klør og bein ett minutt i fosskokende vann, deretter rett i isvann. Da er det lett å ta ut kjøttet som fremdeles er rått og kan tilberedes på forskjellig måte. Dette er smart å gjøre med fersk kongekrabbe som skal oppbevares. Krabbekjøttet kan pakkes og fryses ned uten at det tar stor plass.

4.
Konkekrabbekjøttet kan også tas ut av skallet i helt rå tilstand. Da er det enklest å kutte klørne nært leddene på hver side slik at du får helt rette skall.

Kongekrabbe med mangosalat:
Ingredienser:kongekrabbe-med-mango.jpg
Porsjoner 4
4 - 6 klør og ben av kongekrabbe
1 - 2 modne mango
saft av en sitron
blandet salat, rucola, raddicho eller isberg etter ønske

Vinaigrette dressing:
4 ss hasselnøttolje
1 ss vineddik
1/2 ss balsamico eddik

Bland sammen ingrediensene til dressingen og smak til med salt og pepper.
Skrell mangoen og ta ut kjernene. Del den i tynne skiver og drypp over sitronsaft.
Knekk klørne og ta ut kjøttet. Skjær kjøttet i skiver. Legg en blanding av revet salat på tallerken.
Legg krabbekjøtt og mangoskiver vekselsvis midt på tallerken.
Drypp vinaigrettedressing over.

Kilde; EFF Dato; 28.09.2006

Sist oppdatert ( tirsdag 11. september 2007 )