Fastelavnssøndag er en av de bevegelige festdagene i året, avhengig av når det er påske.

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend, og betyr kvelden før fasten. På 1500-tallet har vi hørt om folk i Bergen som drakk øl i en hel uke for riktig å feite seg opp før fasten.

Fastelavnssøndag
Fastelavn begynner seks uker før Palmesøndag. Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Vi spiser fastelavnsboller, som en rest av denne gamle skikken.


Blåmandag
Så kommer Blåmandag eller fleskemandag. Bollemandag er også en betegnelse på mandagen. Denne dagen skulle det være skrinn og dårlig mat, slik at en var ekstra sulten til matgildet på feitetirsdag.


Feitetirsdag
Denne dagen var den siste dagen før fasten satte inn, og da skulle man sette fram den beste og feiteste maten man hadde i huset. Formålet med måltidene denne dagen var å få mest mulig å tære på til den lange fasten satte inn. Minst sju måltider skulle inntas på feitetirsdag.


Askeonsdag
Askeonsdag var den siste av festdagene. Nå kunne den egentlige, 40 dager lange fastetiden begynne. Navnet Askeonsdag har dagen fått fordi den skulle være et symbol på anger og bot. I middelalderen møtte man opp i kirken iført botsklær og med aske i håret.


Faste i 40 dager
Fasten regnes fra askeonsdag til påskelørdag, og påskedagen er lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn er 21. mars, men fordi tiden for fullmåne varierer, kommer påsken på forskjellig tid hvert år.


Fastelavnsriset
Riset er også en rest av gamle tradisjoner. Det var knyttet overtro til bjørkeriset. Riset hadde fruktbarhetens kraft i seg og både mennesker og dyr ble riset for å sikre et fruktbart år. Norske Kvinners Sanitetsforening har tatt opp tradisjonen med fastelavnsriset. Pengene som kommer inn ved dette salget, blir brukt til å hjelpe gamle og syke.

 Kilde; NRK HORDALAND - 02.03.2003