Norske epler med egen nasjonaldag,-den 17. oktober.
Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker tok initiativet til å etablere Den Norske Epledagen for 12 år siden.

De første årene:
De første årene henvendte kontoret seg i første rekke til barn i skolen ved bl.a. å dele ut gratis epler samt å stimulere til epleaktiviteter av forskjellig slag. Et norsk eple ble delt ut til alle elever i barneskolen, som igjen innebar at 25.000 skoleklasser med totalt 500.000 elever satte tennene i et deilig eple den dagen.
I tillegg til et gratis eple, delte kontoret også ut bladet ” Det lille eplebladet for 1.- 4. klasse og ” Det store eplebladet” for 5.- 7.klasse. Disse eplebladene inneholdt historikk og dagens fakta om epler og forslag til mangeartede og morsomme arbeidsoppgaver.
De fleste år ble det også utlyst til konkurranser, det være seg det beste Eplediktet, det beste Epleeventyret, det beste Eplebildet, den beste Epleoppskriften osv. En solid jury avgjorde saken. Dette innebar at det vanligvis ble en hel ukes ”Epleaktivitet” på skolene.

Hensikten med dagen:
Hensikten med Den Norske Epledagen var å sette fokus på norsk matproduksjon med eplet i sentrum. Vi vet at det er sunt å spise frisk frukt. Norske epler har en sunn oppvekst. Det har tynt skall og er rik på smak. Dette p.g.a. vårt klima med til dels store temperaturforskjeller.
Epler er vårt største fruktslag og innehar rett og slett en form for identitet opp mot norsk matproduksjon.
Ved å feire Den Norske Epledagen over hele landet i skolen, fikk vi anledning til å minne om at eplet hører med i et godt og sunt kosthold,-og at det faktisk hører med i skolesekken daglig på lik linje med penal og skolebøker.
Gode matvaner er en god start på dagen,-og må læres tidlig i barneårene.

Ny aktivitet:
I 1999 avsluttet Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker utdelingen av et gratis eple i skolen. Det ble bestemt at vi i stedet skulle gå ut med en storstilt eplekampanje. Fortsatt var det barna vi henvendte oss til. Fire forskjellige reklamefilmer ble vist på TV for sortene Aroma, Gravenstein, Summerred og Åkerø over temaet:
”Høst et norsk eple”
Budskapet var at her i Norge har vi så gode epler at vi har satt navn på dem. ”Gå i butikken og høst et da vel”, ble det sagt med eple- sortsnavn og smaksbeskrivelse samt pris.

År 2000:
I 2000 gikk den samme TV-kampanjen, men en tilleggsinformasjon ble hengt på, nemlig at det ville bli mulig å få kjøpt deilige norske epler rundt 1. desember. Dette for å vise at eplesesongen var utvidet fram til julesalget.

I år:
I uke 43 vil det bli kjørt en markedsførings-kampanje på norske epler.
I tillegg har Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker lagt grunnlaget for en epletradisjon i svært mange skoler rundt om i vårt ganske land, der matproduksjon, der tegning og sanger med eplet i fokus, der litt matlaging med eplet er en del av høstens aktivitet som er lagt opp mot Den Norske Epledagen. Det arrangeres i tillegg mange Eplefestivaler og lignende rundt om i landet.
Så langt har Den Norske Epledagen kommet for å bli.


Litt historikk rundt EPLET

Adam og Eva:
Vi kjenner alle historien om Adam som lot seg så villig friste i Paradiset. Var det noe rart? Vi vet hvor godt et eple kan smake.
Det påstås at han på sine eldre dager sa til sin sønn, da klok av skade at: ”Takket være mor di så åt vi oss fra gard og grunn.”—

Opprinnelsen:
Opprinnelsen til villeplet kan spores tilbake til Kazakstan. Der er det funnet eplesteinrester,-som igjen kan dateres tilbake til ca. 8000 år f. Kr. I Sverige har de funnet tørkede epler på boplasser med opprinnelse 4000 år tilbake. Her i Norge fantes det villepler i Vikingtida. I gravhauger fra den tida er det funnet frø som stammer fra epler. Epler ble altså lagt i graven sammen med de døde. Det samme er funnet i Osebergskipet.


Eplet spres rundt i verden:
For ca. 5000 år siden ble eplet ”spredd” over store deler av Europa fra sitt opprinnelsessted mellom Det Kaspiske hav og Svartehavet. Dette var det gamle Mesopotania og her lå de opprinnelige røtter for de fleste fruktslag samt i Kina og i Sentral-Amerika.
Det tok tusener av år å få disse produktene rundt i verden. Frøene ble i hovedsak spredd med vinden, fugler og dyr, men også av folk som flyttet på seg.
Men det tok av for alvor da folk begynte å handle med hverandre.
Med jernbane og dampskip rundt det forrige århundre ble grunnlaget for en organisert frukt-og grønnsakshandel lagt,-både nasjonalt og internasjonalt.


Verdens nordligste villepletre står på Dønna i Nordland.

Avling og sorter:
Det påstås at det er alt fra 5000,-7000 og opp i 20.000 eplesorter i verden,-og at epler er den frukten nest etter vindruer som gir de største avlinger i verden.
Eple er vår viktigste fruktsort i Norge.
Aroma er den største eplesorten, det vil si den sorten vi spiser mest av,-dernest Gravenstein.
Aroma er en eplesort som kommer opprinnelig fra Sverige og som på få år har blitt en favoritt her i Norge. Som navnet tilsier er eplet meget aromatisk.
Nevnes kan det at det første Gravenstein-treet ble plantet her i Norge i 1790.,-på Aga i Hardanger. Sorten har sine røtter fra Danmark. Gravenstein har over lang tid vært vår største sort hva forbruk angår.
Av andre sorter kan nevnes Summerred, Vista Bella, Åkerø, Rød Prins, Inger Marie/ Karin Schneider, Lobo, Quinte, Julyred og Discovery,-alle med sine særpreg.
Det arbeides kontinuerlig med forskning av nye sorter, som er et tidkrevende virke. Av nye og ikke så kjente sorter ennå kan nevnes Nanna, Siv, Eir og Idun.


Oppbevaring:
Epler bør oppbevares ved en lagringstemperatur på 1-2 ? C og ved en luftfuktighet på 95 %,-dette for å bevare en god sortskvalitet over tid.
Ang. kvalitet så har det seg slik at til flere epler det er på et tre, til mindre søtstoff blir det i hvert eple. I år er det ikke spesielt mange epler pr. tre, derfor er eplene søte og fulle av fin kvalitet sånn generelt.

 

Kilde; MATOGDRIKKE.NO - 09.10.2001